Misunnelse og sjalusi – to følelser vi helst ikke vil vedkjenne oss
Vi mennesker liker å fremstå som rause og trygge. Likevel bærer vi alle på følelser vi helst ikke snakker høyt om – misunnelse og sjalusi. De kan krype inn i vennskap, kjærlighet og arbeidsliv, og sette spor som er vanskelig å snakke om uten å skamme seg.
Men hva er egentlig forskjellen?
Sjalusi – frykten for å miste
Sjalusi handler om noe vi allerede har, men er redde for å miste.
- Den kan dukke opp når en venn blir nærmere en annen.
- Når partneren får oppmerksomhet fra noen andre.
- Når vi opplever at vår plass i et forhold eller fellesskap står i fare.
Kjernen i sjalusi er frykt – frykten for å bli forlatt, oversett eller byttet ut.
Misunnelse – ubehaget ved at andre har
Misunnelse handler ikke om å miste, men om å se noe hos andre vi selv ikke har.
- En venn som alltid får toppkarakterer.
- En kollega som får anerkjennelsen vi lengter etter.
- Et søsken som får mer oppmerksomhet hjemme.
Kjernen i misunnelse er opplevelsen av mangel – og ofte følger en skamfull tanke: «Jeg skulle ønske du ikke hadde det, så jeg slapp å føle meg mindre.»
Hvorfor de er så vonde
Både misunnelse og sjalusi minner oss om sårbarhet:
- Sjalusi peker på behovet for trygghet og tilhørighet.
- Misunnelse peker på lengsler og savn vi kanskje ikke vil vedkjenne oss.
Fordi følelsene er så vonde, skjuler vi dem ofte bak irritasjon, avvisning eller kulde.
Kan de lære oss noe?
Selv om vi helst vil kvitte oss med disse følelsene, kan de faktisk være nyttige kompass:
- Sjalusi kan minne oss om hvem og hva som betyr mest for oss.
- Misunnelse kan peke på hva vi egentlig lengter etter å få til, oppleve eller eie selv.
Å møte dem med ærlighet
Neste gang du kjenner misunnelse eller sjalusi, prøv å stille deg selv disse spørsmålene:
- Hva er det jeg egentlig er redd for å miste?
- Hva er det jeg lengter etter selv?
Ofte ligger svaret nærmere enn vi tror – og kanskje kan følelsene hjelpe oss å bli mer ærlige, både med oss selv og med menneskene vi bryr oss om.