Utroskap: kroppens reaksjoner – og hvordan du kan hente deg inn igjen

• Brystsmerter
• Kvalme
• Skjelving
• Søvnløshet
• Konsentrasjonssvikt
• En trykkende uro som ligger som et lag under alt

Kroppen reagerer på relasjonelt sjokk som om det var en faktisk trussel. Stresshormonene kan stå høyt i uker og måneder, og forståelsen av egen identitet kan skifte i rykk og napp. Man kan være rasjonell i fem minutter og knekke sammen det neste.

Ved plutselige brudd på tilknytning, tap eller svik er det vanlig med symptomer som ligner akutt stress og PTSD:

• Påtrengende bilder eller tanker
• Kroppen reagerer som om faren fortsatt er til stede
• Søvnvansker, mareritt
• Uro, rastløshet, hyperårvåkenhet
• Vansker med å spise eller regulere energi
• Unngåelse av steder, situasjoner eller samtaler som trigger
• Emosjonell nummenhet eller avstand
• Sterke svingninger mellom sinne, sorg og tomhet

Dette er vanlige og forventelige reaksjoner i en situasjon der trygghet har blitt brutt i en relasjon man er avhengig av. Å komme videre er derfor ikke et spørsmål om å bestemme seg, men i første omgang om at nervesystemet får orientere seg på nytt la kroppen få tid til å lande. Det finnes ingen rask vei ut, men det finnes en reell vei gjennom. 

I påfølgende avsnitt har jeg forsøkt å samle noen strategier som kan være til hjelp i den vanskelige prosessen det er å finne tilbake til seg selv.

Avgrens informasjonsmengden – og sett rammer for «historien»

Det første som ofte skjer, er en jakt på detaljer: hva, når, hvor, hvorfor. Det er lov å stoppe opp og vurdere hva du faktisk trenger å vite akkurat nå. Noen spørsmål kan vente, andre trenger du ikke svar på i det hele tatt. For mange kan denne jakten bli skadelig: jo mer informasjon man får, desto mer holdes systemet i alarm. Det er viktig å finne en balanse mellom innsikt, nødvendig informasjon og informasjon som medfører retraumatisering.

Uansett om målet er å reparere relasjonen eller komme videre hver for seg kan du spørre deg selv:

• Hva trenger jeg å vite for å forstå situasjonen?
• Hva trenger jeg ikke å vite akkurat nå fordi det gjør meg verre?
• Hvilke spørsmål er nyttige, og hvilke er kun for å dempe panikk her og nå?

Rammer kan f.eks. være:

• «Vi snakker om det maks 20 minutter av gangen.»
• «Jeg ønsker bare informasjon som hjelper meg å forstå, ikke detaljer som vil plage meg senere.»
• «Jeg trenger pause fra samtaler om dette til i morgen.»

Reguler nervesystemet å skape rytme og ro

Kroppen trenger konkrete signaler om trygghet for å dempe traumereaksjonen. Ikke store livsstilsendringer, men små, gjentatte tiltak som forteller nervesystemet at faren er over. Det viktigste er ikke hva du gjør, men at du gjør noe som skaper rytme.

• Stille gåturer (kort og hyppig er bedre enn langt og sjeldent)
• Langsom pusting, 5 minutter, gjerne på samme tidspunkt hver dag
• Dusj som overgang, morgen og kveld
• Skrive en kort linje: «Dette kjenner jeg i kroppen akkurat nå.»
• Være i naturen, helst uten distraksjoner

Del opp fokus i «nå» og «senere»

Et system i alarm tåler ikke kompliserte vurderinger. Derfor blir alt uoversiktlig og alt føles like viktig på en gang. For å skille kan du dele opp for deg selv hva du ønsker å fokusere på nå og hva som kan vente til senere.

NÅ: sove, spise, få hjelp, dempe stress, ta vare på barn og det nødvendige i hverdagen

SENERE: arbeid med tillit, vurdering av relasjonen, store valg om framtid

Fokuser på egen verdi 

I sjokkfasen mister mange kontakt med egen verdi. Mange kan oppleve at de enten kan gå i forsvar, overta ansvar for det som har skjedd i forholdet eller forsøke å prestere for å bli valgt.

Hva som er viktig å huske på:

• ikke godta bagatellisering av din smerte
• ikke gå inn i intime situasjoner du ikke tåler
• ikke ta ansvar for partnerens valg eller handlinger
• ikke forsøke å reparere deg selv for å unngå tap

Selvrespekten er noe du skal ta med deg uansett om du blir eller om du går.

Velg én trygg person – ikke et helt nettverk

Det kan være fristende å fortelle alle, eller derimot ingen om det du står i. Begge deler kan gjøre det vanskeligere. Traumereaksjoner roer seg best i kontakt med en trygg annen. Ideelt sett trenger du derfor én person som:

• tåler at du svinger
• ikke eskalerer stresset med sinne på dine vegne
• ikke presser deg til raske valg
• ikke gjør historien til sin egen

Tid til refleksjon

Mange kan kjenne seg presset til å ta en beslutning om forholdet og veien videre raskt, men å presse seg til å svare på «blir jeg eller går jeg?» i sjokkfasen fører sjelden til gode valg. I stedet kan du utforske tenkte scenarier som åpner for refleksjon uten å låse deg.

Hvis jeg blir:

• hva trenger jeg for å føle trygghet?
• hva må partneren gjøre?
• hva er min grense?

Hvis jeg går:

• hvordan vil det påvirke meg praktisk og emosjonelt?
• hvem kan støtte meg?
• hva trenger jeg for å klare overgangen?

Gi ambivalensen rom

Traumereaksjoner skaper ofte to parallelle impulser:

• Trekke seg unna (beskyttelse)
• Søke nærhet (trygghet)

Å kjenne både avsky og sterk tilknytning samtidig kan oppleves veldig krevende. Kroppen prøver å trekke seg unna og klamre seg fast på samme tid. Denne indre konflikten er smertefull, men helt normal. Når motstridende følelser er til stede samtidig kan ting oppleves fastlåst og det bli vanskelig å ta valg. Mange blir redde for at de er «ustabile» eller «inkonsekvente», men dette er helt normal fysiologi.  

Og viktigst: tillat deg å endre mening

Du trenger ikke holde fast ved den første reaksjonen. En relasjonell krise setter alt i bevegelse, og du har lov til å ta deg tid. Det er helt normalt å ville bli den ene dagen og gå den neste. Ambivalens er en del av prosessen. Når nervesystemet roer seg, kommer klarere tenkning. Det er derfor valget du tar de første ukene ikke nødvendigvis skal binde deg de neste månedene. Enten du blir eller går; la beslutningen får vokse frem og modnes i stedet for å presse den frem.